Min interesse for produserte ting startet som barn da min mor tok meg med på loppemarked. Før det likte jeg å lage ting og bygge ting selv.
Andreas Engesvik
Tegninger papir, lim, lego og småting ofte fra ødelagte maskiner eller gjenstander. I ungdomsårene ble jeg opptatt av antikviteter. Jeg restaurerte og fikset møbler på et enkelt nivå, før jeg solgte dem videre.
Jeg begynte å studere kunsthistorie som 20 åring og så for meg at jeg skulle bli historiker, og litt etter hvert arbeide med vern av kulturminner. Da jeg skulle begynne på hovedfaget noen år senere søkte jeg meg over til Statens Kunst og Håndverkskole. Jeg startet litt på nytt, men syntes nivået på undervisningen var for dårlig. Jeg fikk et akademisk kompleks og søkte 2 år på rad på Statens kunstakademi uten å komme inn.
Noen år inn i studiet oppdaget jeg hvor spennende og vanskelig det var. Jeg skjønte også at det var mulig å bidra til å skape endringer på mange ulike plan i samfunnet, og at mye likevel stemte godt overens med mitt verdisyn.
Jeg startet eget studio i Bergen i 2000. Jeg skjønte tidlig at jeg måtte finne andre og nye markeder for å klare en etablering. Jeg dro ut og valgte etter noe år å flytte til Oslo.
Det nye samarbeidsprosjektet skapte ett solid avtrykk som eksempel på en etableringsvilje i ett vanskelig felt. Prosjektet kom til en slutt i 2009. Noen andre bestemt at det jeg hadde brukt nesten 10 på å bygge ikke lenger skulle ha noen verdi.
Andreas Engesvik, Oslo fikk etter hvert moment og kraft. Jeg fikk også etter hvert selvtilliten tilbake, selv om det nesten hadde kostet meg alt..
Jeg liker å jobbe med flinke mennesker, folk som har verdier og visjoner. Jeg liker å tenke, prate og skape. Jeg liker analyser og vanskelig ting. Jeg liker å tro at jeg kan være en god samtalepartner i idefaser.
Jeg tror på at mitt fag er viktig fremover. Verden drukner i billigvarer og overforbruk. For meg og mange andre designere er nesten praksisen ett opprør, en motpol til alt som går i stykker. I ett samfunnsnytteaspekt vil rollen som designer bare bli viktigere.
Jeg liker å bruke hendene. I fritiden min skrur jeg på bil. Det gir meg mestringsfølelse også må jeg lære meg ting. Når jeg bruker hendene får hodet mitt fri, det er godt og nødvendig.
Som Grung Engesvik i 2026 går jeg inn en ny fase som jeg har troen på. Jeg liker å jobbe med Jannicke, vi er ett godt team, også har vi planer fremover!